Avtalehåndtering

Når trenger man en taushetserklæring?

2 min læstid | 3.6.2024
Taushetserklæring-mal

En taushetserklæring vil i mange tilfeller være nødvendig dersom ansatte eller andre får tilgang på sensitive opplysninger. Mange er imidlertid usikre på hva dette innebærer, og i hvilke situasjoner man trenger å sikre konfidensialitet.

Hva er en taushetserklæring?

En taushetserklæring kan betraktes som en avtale eller kontrakt om hemmelighold av opplysninger avtaleparten har tilgang på. Avtalen forplikter parten til å ikke offentliggjøre eller på andre måter spre de aktuelle opplysningene.

Taushetserklæringen tydeliggjør blant annet hva man ikke har lov til å dele, og under hvilke omstendigheter. Den som signerer en taushetserklæring, har det vi kaller for taushetsplikt. Denne plikten kan også gjelde som følge av instrukser eller lov. 

Situasjoner som krever en taushetserklæring

Alle som gjennom sin stilling får kunnskap om sensitive opplysninger som vedrører andre, har normalt sett taushetsplikt i henhold til norsk lov. 

Det kan blant annet være snakk om kunnskap om kunders/pasienters økonomiske, forretningsmessige eller personlige forhold. Taushetsplikten står særlig sterkt blant helsepersonell, advokater, offentlige tjenestepersoner og prester.

Taushetserklæringer er også aktuelt for private virksomheter. Ja, for eksempel når en partner, ansatt eller andre får innsikt i forretningshemmeligheter. Med en taushetserklæring kan man sikre seg mot at konfidensielle opplysninger spres.

Normalt sett vil alle som rammes av taushetsplikt signere en taushetserklæring ved ansettelse eller avtaleinngåelse. Er man pålagt taushetsplikt gjennom norsk lov, gjelder plikten selv om en erklæring ikke er signert. 

Hva sier norsk lov om taushetsplikt?

I Norge finnes det ulike lover som regulerer bestemmelsene rundt taushetsplikt for visse yrkesgrupper. Helsepersonellovens kapittel 5 regulerer blant annet taushetsplikt blant helsepersonell. I forvaltningsloven reguleres tilsvarende plikt for offentlige saksbehandlere.

Videre har vi straffeloven, som regulerer straffereaksjoner tilknyttet straffbare handlinger. I § 209 finner vi bestemmelsene som gjelder ved brudd på taushetsplikt. Her kommer det frem at man kan straffes med opptil ett års fengsel eller bøter om taushetsplikten brytes.

Er det snakk om grovt brudd på taushetsplikten, trer straffelovens § 210 i kraft. I slike tilfeller kan man straffes med inntil tre års fengsel.

Visma Sign gjør det enkelt å avtale

Spare opptil 90 % av tiden og kostnadene knyttet til signering med Visma Sign. Ønsker du å se hvordan tjenesten fungerer i praksis? Du kan prøve Visma Sign gratis uten tidsfrist.

Madeleine Sandler

Madeleine Sandler jobber som markedsfører hos Visma Sign og er opptatt av å utforske hvordan bedrifter kan jobbe mer effektivt og miljøvennlig - uten å gå på bekostning av sikkerheten.