Visma Sign — en digital signaturtjeneste for vår tid

Opprinnelsen til Visma Sign er i Belgia. Den finske signeringstjenesten har bare blitt bedre og bedre i løpet av de siste 11 årene.

“Jeg fikk muligheten til å starte mitt eget firma da min kona måtte flytte til Brussel i forbindelse med et EU-oppdrag”, sier Antti Larvala, hjernen bak Visma Sign. “Arbeidslivet mitt hadde stort sett dreiet seg rundt arbeid innen banksektoren og jeg var lei av alt sammen.”

“Kona mi likte idéen min og bad meg om å slutte med å klage over livet og heller gjøre noe med situasjonen”, forteller han.

Antti satte seg ned med noen venner for å vurdere hans idé. De bestemte seg for å investere i bedriften. En av dem var daglig leder for et teknologiselskap med flere junioransatte.

“Avtalen var at de kunne bidra til tjenesten når de hadde ledige stunder mellom andre oppdrag. De tjente mellom 20 og 30 euro per time og det er en god deal for et oppstartsselskap. En av dem gjør fremdeles ting for Visma Sign, til og med”, forteller Antti.

En åpning i markedet for elektronisk signering

Det var tidlig i januar 2010 da Visma Sign begynte å forenkle signeringsprosessen. Akkurat som psykologien bak nummer 55 i filmen “Focus” fra 2015 med Will Smith, var det viktig å velge et navn for signeringstjenesten som man lett kunne huske.

“Visma Sign ble opprinnelig kalt Onnistuu, som betyr “det vil lykkes/det er mulig” på finsk, men vi trengte et navn som var enklere å huske. Radioreklamer er utformet på en slik måte at ordlyden skal være lett å huske. Denne blir repetert flere ganger for at det skal feste seg i sinnet til lytterne”, forklarer Antti.

Antti hadde jobbet for noen av de største bankene i Finland og hadde en magefølelse at det var noe som manglet i markedet.

“Da jeg jobbet for Aktia, så jeg at kundene måtte komme innom kontorene våre for å signere papirer hver gang de ønsket å ta i bruk nye tjenester. “Hvorfor har vi ikke en enklere løsning på dette?”, spurte jeg meg selv. Jeg kunne ikke se noen juridiske hindringer for å kunne tilby noe slikt, selv om banken var litt skeptisk til å begynne med”, sier Antti.

Lett tilgjengelig sterk identifisering og autentisering

Lovendringer i 2009 la til rette for at BankID kunne benyttes for sterk identifisering og autentisering som en del av elektronisk signering. Ulempen var at kundene fortsatt måtte inngå en avtale om dette med de forskjellige bankene. Det kostet dem 1.000 euro hver gang utover de månedlige kostnadene.

“Dette ga meg en slik sjanse man bare får én gang i livet, å tilby noe nytt. Bankene hadde ikke lov til å videreselge autentiseringstjenester til andre banker, så jeg kom opp med idéen om å lage én avtale mellom min bedrift og alle bankene”.

Etterhvert som tiden gikk førte det gode forholdet Antti hadde til finansinstitusjonene i Finland til gode resultater. 2012 var et gjennombruddsår for Visma Sign da de fikk Fennia, et stort forsikringsselskap, som kunde. POP Insurance begynte også å benytte seg av tjenesten.

“Det å ha to store, stabile kunder førte til at flere og flere bedrifter ville begynne å ta vår tjeneste i bruk. Vi brukte Fennia og POP som referansekunder og slik fikk også andre bedrifter tillit til løsningen!”, sier han.

Enkelt og transparent som tommelregelen

At tjenesten skal være enkel og transparent har alltid vært viktig for Antti. Dette er en del av hovedfilosofien bak både selve produktet og måten han gjør forretningene på.

Alle potensielle kunder kan komme i gang med Visma Sign med én gang og de kan teste ut løsningens gratis offentligt REST API-en på forhånd. Ingen oppstarts- eller konsulentavgifter kreves heller. Den elektroniske signaturtjenesten er enkel å bruke. Dersom kunden møter på problemer så skal disse løses så fort som overhodet mulig.

Han forklarer hvorfor han verdsetter enkelhet og forteller om tiden da han arbeidet som datasikkerhetsleder for Nordea i New York i 2000.

“Jeg kom fra en stilling i Nordea i Finland hvor jeg håndterte problemer med kontantstyring. Dermed trodde jeg at jeg hadde et klart bilde på hvordan penger flyttes på. Så fikk jeg min første lønnsslipp i form av en sjekk. Dette var merkelig fordi Nordea visste jo at jeg hadde en bankkonto hos Chase Manhattan siden Nordea New York er en bedriftsbank hvor de ansatte ikke kan ha private kontoer.”

Antti forteller at han dro til Chase Manhattan for å sette inn lønningen hans inn på konto. Han gav sjekken til kundebehandleren og var glad for å ha fått pengene inn på bankkontoen sin.

“Deretter gikk jeg rett til minibanken for å sjekke saldoen min. Men det var ingen penger på kontoen selv om jeg nettopp hadde hevet sjekken. Jeg skyndte meg tilbake til skranken for å finne ut hva som var galt. Kundebehandleren kunne fortelle meg at sjekken først ville sendes tilbake til Nordea og så ville de deretter overføre pengene til kontoen min. Dette kunne ta opptil én uke.”

Et spørsmål om tillit

En løsning må være pålitlighet och sikker. Disse faktorene var spesielt viktige for en nyoppstartet bedrift som Visma Sign. Han fikk andre ofte stilte spørsmål som: var løsningen juridisk holdbar, hva er forskjellene mellom vanlig e-post og papirarbeid og hva med datasikkerhet og dataovervåking?

Antti stiller de samme spørsmålene til kunder hos Visma Sign som fortsatt har papirbaserte løsninger. De innrømmer at man kan finne svakheter med nåværende prosesser.

“De gamle systemene hadde ingen sikkerhetskopieringer. Ingenting ble skannet inn. Alt må være 100% sikkert når man håndterer penger. Kunder mister tillit til systemer hvis betalinger mangler bare én kroner, eller et øre til og med”, sier han.

Ingen systemer er helt perfekte, innrømmer han, og det er alltid rom for forbedringer.

“Men vi jobber hardt hver dag mot å være den sikreste, tryggeste løsningen for elektronisk signering som er tilgjengelig i markedet.”